:: wikimiki.org ::
| 1736 |
17361735 <--> 1737 / 18ma yar-cento
----
Eventi
- Azia –
- Qianlong divenas cezaro di Chinia (til 1796). L’ imperio di Qing-dinastio esas maximale, populo kreskas e stato richeskas. Omna revolti esas represita senajorne.
- Nadir divenas shaho di Persia (til 1747).
- Sud-Amerika –
- On trovas naturala gumo en tropiko di Peru.
- Jesuiti fondas akademii en São Paulo e São José, en Brazil.
Naski
- James Watt, Angla inventisto (mortos ye 1819).
Morti
- Abbas 3ma, shaho di Persia.
Category:1730a yari
ko:1736년
17351734 <--> 1736 / 18ma yar-cento
----
Eventi
- Europa –
- Sueda Carl von Linné (originale Linnaeus) publikigas sua verko pri naturala sistemo. Il skisas klasifiko-sistemo di tota plantaro ed animalaro. Il deskriptas veneral organi di planti, quo komocionas longe: granda Germana Johann Wolfgang von Goethe ye 1820a yari deziros, ke yunini ne lektez verko di Linné.
- Azia –
- En Persia Nadir, konsilisto e militestro di lasta safavido-regnanto vinkas Turki en kombato che Baghavand e konquestas Tbilis.
- Nord-Amerika –
- L’ invektivo-litijo di John Peter Zeuger produktas a jurnalaro di nord-Amerika libereso di vorto.
Naski
Morti
- Yongzheng, Mandju-cezaro di Chinia (depos 1722).
Category:1730a yari
ko:1735년
simple:1735
18ma yar-centoHistorio > yar-cento > 17ma yar-cento 19ma yar-cento
Kursiva yaro ne inheras a ca yarcento:
----
Dum 18ma yarcento eventis inter altri:
- Europa –
- Ilumino-epoko(?) implikas nova, revoluciona pensi en Europa.
- En Francia naskas rokoko-stilo.
- Centr-Amerika –
- Europani komencas explotar Karibia.
- Nord-Amerika –
- Kolonii en nord-Amerika prosperas. Nova Amerikani demandas plu e plu lando de Indiani.
Dum unesma duimo dil 18ma yarcento eventis inter altri:
- Mondo –
- Sklavo-komerco expansas.
- Europa –
- Pyotr la Granda novigas Rusia, quo divenas signifikanta povo en Europa.
- Oceania –
- Tahitiana ed Europani renkontras unesmafoye en Moorea-insulo.
Dum duesma duimo dil 18ma yarcento eventis inter altri:
- Nord-Amerika –
- Indiani dreseskas eskapinta kavali e lernas chasar bizoni.
- Europa –
- La granda revoluciono efektigas a tota mondo.
- Nord-Amerika –
- On militas pro sendependeso en Amerika. Unioninta stati di Amerika, Usa, naskas.
- Oceania –
- Britania komencas uzar Australia kom karcero.
Category:Yar-centi Category:Historio
ja:18世紀
ko:18세기
AziaMaxim granda kontinento en mondo, cirkum quaropla kam Europa. Azia ed Europa formacas kune superkontinento Eurazia.
Image:Asien-Pos.png
- Areo: 44,4 milioni km2.
- Habitanti (1980): 2.638 milioni.
- Maxim norda loko: Kabo Chelyuskin, Rusia (77˚ 36' N).
- Maxim esta loko: Kabo Dejnyov, Rusia (169˚ 45' W).
- Maxim suda loko: Kabo Bulus, Malaysia (1˚ 16' N).
- Maxim westa loko: Kabo Baba, Turkia (26˚ 4' E).
Stati en Azia
Afganistan | Armenia | Azerbaijan | Bahrain | Bangladesh | Brunei | Bhutan | Chinia | Filipini | Gruzia | India | Indonezia | Irak | Iran | Israel | Japonia | Jordania | Kambodja | Katar | Kazakstan | Kirgizistan | Korea | Kuwait | Laos | Libano | Malaysia | Maldivi | Myanmar | Mongolia | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Palestina | Saudia Arabia | Singapur | Siria | Sri-Lanka | Sud-Korea | Tailando | Taiwan | Tadjikistan | | Timor Leste | Turkia | Turkmenistan |
Unionita Araba Emir-landi | Uzbekistan | Vietnam | Yemen
Turkia e Rusia jacas en Azia ed Europa.
Altra loki
Abudabi | Gobi | Himalaya | Kamchatka | Kashmir | Mandjuria | Proxim-Oriento | Siberia | Tibet
Historiala loki
Anam | Asirio | Avan-Azia | Babilonia | Burma | Ceylon | Foinikia | Formoza | Galilea | Judea | Kanaan | Malayo | Mezopotamia | Persia | Siam
Lagi e mari
Aralo | Baikalo | Beringa Maro | Gulfo di Oman | Indiana Oceano | Jordan | Kaspia Maro, Kaspio | Maro di Arabia | Mortinta Maro | Pacifika Oceano, Pacifiko | Reda Maro
Insuli
Borneo | Chipro | Java | Kurili | Sumatra | Taiwan
Canali e stretaji
Suez-kanalo | Cushima-stretajo | Hormuz-stretajo | Melaka-stretajo | Taiwan-stretajo
-
ja:アジア
ko:아시아
ms:Asia
simple:Asia
th:ทวีปเอเชีย
zh-min-nan:A-chiu
Chinia
Chinia jacas en est Azia. Lua oficala nomo esas Zhonghua renmin gong he guo.
Bazala fakti pri Chinia
Historio
Chinia esas un de nasko-loki di homala kulturo, do Chinia havas tre longa historio. Yen periodi dil historio di Chinia segun Chiniana historiisti:
- c. 600.000 aK—7000 aK: paleolita periodo.
- c. 7000 aK—1600 aK: neolita periodo.
- c. 1600 aK—1100 aK: Shang-dinastio.
- c. 1600 aK—1400 aK: Zhengzhou kom chefurbo.
- c. 1400 aK—1027 aK: Anyang kom chefurbo.
- 1027 aK—770 aK: Westa Zhou.
- 770 aK—475 aK: Periodo di printempo e autuno.
- 475 aK—221 aK: Periodo di kombatanta stati.
- 221 aK—207 aK: Qin-dinastio.
- 206 aK—220 pK: Han-dinastio.
- 206 aK—24 pK: Westa Han.
- 25 pK—220 pK: Esta Han.
- 220—265: Periodo di tri rejii.
- 265—316: Westa Jin-dinastio.
- 317—420: Esta Jin-dinastio.
- 420—589: Suda dinastii.
- 386—581: Norda dinastii.
- 581—618: Sui-dinastio.
- 618—906: Tang-dinastio.
- 907—960: Periodo di kin dinastii.
- 960—1279: Song-dinastio.
- 916—1125: Liao-dinastio.
- 1115—1234: Jin-dinastio.
- 1279—1368: Yuan-dinastio.
- 1368—1644: Ming-dinastio.
- 1644—1912: Qing-dinastio.
- 1912—1945: Republikala tempo.
- 1945—1949: Interna milito.
- 1949— : Populo-demokratio.
Politiko
Chinia esas depos 1949 socialista populo-demokratio. La komunista partiso di Chinia havas povo.
Geografio
Surfaco: 9.596.960 km2.
Lojanti (yaro): 1.286.975.468 (2003); 1.008.175.000 (1983).
Chef-urbo: Beijing
Altra urbi: Shanghai, Tianjin, Chongqing, Guangzhou (Kanton), Shenyang.
Ekonomio
Precipua exportacala vari esas teo, soyo, oleo, oleal produkturi, kemial produkturi, stofi, mashini, volframo, antimono, karbono.
Demografio
Chinia esas multanaciona stato, ma nur Chiniana linguo esas oficala.
Kulturo
Chinia esas ateista stato. Tamen la populo suportas Konfuceismo, Buddhismo e Taoismo.
Cetera aferi
Category:Azia
als:Volksrepublik China
ja:中華人民共和国
ko:중화인민공화국
ms:Republik Rakyat China
simple:People's Republic of China
th:สาธารณรัฐประชาชนจีน
zh-cn:中华人民共和国
zh-min-nan:Tiong-hoâ Jîn-bîn Kiōng-hô-kok
zh-tw:中华人民共和国
AmerikaLa kontinento di Amerika dividesas en tri: Nordala, Centrala e Sudala parto. Altralatere ulafoye on parolas nur pri Nord- e Sud-Amerika, e tatempe
Centr-Amerika esas konsiderata kom parto di Nord-Amerika. Anke Karibeo od Antili (Granda Antili e Mikra Antili) esas konsiderata kom aparta areo.
Image:Amerika-Pos.png
Segun la linguala stando en Amerika, on parolas pri Angla Amerika, Quebec (Franca), Hispana Amerika e Portugala Amerika.
Nord-Amerika
Stati
Kanada | Mexikia | Usa
----
Altra loki
Alaska | Aleuti | Grenlando | St Pierre e Mikelon
----
Fluvii
Mississippi
----
Monti
Monto Mc Kinley | Monto Whitney | Monto Elbert | Monto Waddington
Centr-Amerika
Stati
Bahama | Barbados | Belize | Dominika | Dominga Republiko | Grenada | Guatemala | Haiti | Honduras | Jamaika | Kosta Rika | Kuba | Nikaragua | Panama | Salvadoria | St Lucia | St Vincent e Grenadini
----
Altra loki
Antili | Bermudi | Guadelupe | Hispaniola | Kayman-Insuli | Martinik | Montserrat | Panama-kanalo | Porto-Riko | St Kitts-Nevis | Virgin-Insuli Britana | Virgin-Insuli Usana
----
Mari
Karibeana Maro
----
Monti
Citlatepetl
Sud-Amerika
Stati
Arjentinia | Bolivia | Brazil | Chili | Equador | Guayana | Kolumbia | | Paraguay | Peru | Surinam | Trinidad e Tobago | Uruguay | Venezuela
----
Altra loki
Falklandi | Franca Guayana | Galapagi | Patagonia
----
Fluvii
Amazon | Uruguay
----
Monti e montari
Ancohuma | Aconcagua | Chimborazo
ja:アメリカ州
ko:아메리카
nb:Amerika
simple:The Americas
zh-min-nan:Bí-chiu
James WattJames Watt ye 19 di januaro 1736 en Greenock Skotia - 19 di agosto 1819 en Heathfield esis matematisto ed injeniero do emendo pri vapor-motoro esis maxim importanta pro industriala revoluciono.
komando-valvo
Watt, James
ja:ジェームズ・ワット
simple:James Watt
Category:1730a yariCategory:18ma yar-cento
Category:PantheistsCategory:Pantheism
Category:People known in connection with religion or philosophy
hotel kiev aliasy london cheap hotel sem hotels edinburgh uk
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
|
Volleyball
Volleyball er en ballidrett med 6 spillere på banen for hvert lag. Spillerne roterer rundt på banen slik at alle kommer på de ulike posisjonene på sin banehalvdel underveis i spillet. Banen er delt i to med et nett på midten. Nettets høyde er 2.43 m. for menn, og 2.24 m. for kvinner. Hver banehalvdel er 9x9 meter.
Spillets mål er å vinne flest mulige poeng ved å slå ballen ned på motstanderens banehalvdel. Hvert lag kan kun berøre ballen tre ganger før den må sendes over nettet.
Kampene spilles gjennom 5 sett (à 25 poeng) hvor den me
|
Lærer
Lærer er en betegnelse på en som underviser andre i teoretiske eller praktiske fag. En person som er utdannet til å undervise barn og ungdom kalles en pedagog.
I Norge gjennomføres pedagogisk utdannelse som minimum 3 års utdannelse ved landets høgskoler eller universitet
|
|
Gran (tresort)
Gran (Picea abies) er en tresort i furufamilien. Hos oss vokser det i både vill og dyrket tilstand. Gran brukes bl.a. til tømmer og juletreproduksjon.
Kategori:Furufamilien
Kategori:Tresorter
|
Koppar
Kobber eller kopper er et metallisk grunnstoff med det kjemiske symbolet Cu. Kobber er trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Kobber har vært en viktig del av Norges industrialisering. Sammen med nikkel er kobber mye brukt i mynter. Norske en-kroner består av 75 % kobber. I et menneske er det ca. 80 mg kobber og kobber er i tillegg en ypperlig leder for varme og elektri
|
Penedo
Penedo er en by i delstaten Alagoas i den nordøstre regionen i Brasil. Byen ligger på nordsiden av elva São Francisco og har en befolkning på 59 429 (2004). Byen er en gammel koloniby og er kjent for sine mange og vakre kirker. Noen av dem er Igreja de Nossa Senhora das Correntes, Catedral de Nossa Senhora dos Pretos og Igreja Santa Maria dos Anjos. Penedo fikk bysta
|
Langenes
Langenes er et bygdelag syd-øst i Søgne kommune i Vest-Agder fylke. Langenes var tidligere eget poststed med navnet «Langenesbygda».
På Langenes ligger blant annet Langenes barneskole, Langenes arbeidskirke (vigslet 29. november 1987), Agder Folkehøgskole, og et gammelt fiskemottak.
I friområdet rundt Kvernhusvannet finnes det også et funn av en steinalderbosetning.
På området der Langenes barne
|
|
